Naturvern

Vår eksistens hviler på naturen og vi er selv natur. Alle arter har egenverdi utover nytteverdien for mennesker. Naturvern er viktig for å sikre og ta vare på forskjellige naturtyper og artsmangfold, og av klimahensyn. Det er et mål i seg selv å bevare mest mulig uberørt natur til framtidige generasjoner.

BIOLOGISK MANGFOLD

Vi har som mål å minske vårt økologiske fotavtrykk, slik at det kommer på et nivå som ikke overskrider det jorden kan regenerere hvert år. Menneskets aktiviteter utrydder plante-, fiske- og dyrearter i økende omfang. 4599 arter i Norge er rødlistet (2010) og truet av utryddelse. Av disse holder 36.8 % til i Oslo og Akershus. Indre Oslofjord er det området i Norge med den mest mangfoldige artssammensetningen i landet og med størst forekomst av truede arter. På landsbasis har halvparten av alle truede arter i Norge tilhold i skogen, og industriell flatehogst i skogbruket er en stor trussel mot disse artenes overlevelse.

Miljøpartiet De Grønne i Akershus vil at markagrensen fastholdes i markakommunene, og at den defineres klarere i de Akershus-kommunene som enda ikke har gjort det. Markaloven sikrer biologisk mangfold i Norges mest tettbefolkede områder og gir muligheter for friluftsliv og naturopplevelser i nærområder. Utbygging i marka krever store inngrep for infrastruktur i mange kommuner (el/vann/vei/kloakk) og vil gi nye spredte bolig- og næringsområder langt fra kollektive transportårer, noe som er svært lite miljøvennlig. Men Markaloven gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Det er behov for kraftigere vern av Oslomarka og et sammenhengende nett av vernede områder.

Akershus MDG går derfor inn for at det utredes å gjøre deler av Oslomarka til nasjonalpark. Særlig gjelder dette de indre delene av Østmarka. Dette vil sikre bedre vern av området med tanke på biologisk mangfold og vern av naturtyper, samtidig som det sikrer innbyggerne tilgang på verdifulle naturopplevelser.

 

 

AKERSHUS MILJØPARTIET DE GRØNNE VIL

  • Ha sterkere vern av Oslomarka. At indre deler av Østmarka gjøres til nasjonalpark, og at langt flere særlig verdifulle områder i Akershus vernes som naturreservater.
  • Ha en økning i vern av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike biotoper. 15 % vern av hver naturtype er et minstekrav.
  • At kommunene må ha egne miljøvernledere.
  • Gå sterkere inn for restaurering av ødelagte økosystemer i Akershus og ivareta naturtyper som er truet eller sårbare med hensyn til naturbruk, forvaltning og arealplanlegging. Et av områdene som bør vernes er torvmyra Jødahlsmåsan mellom Ullensaker og Nes, hvor det drives industriell og ødeleggende torvutvinning. Andre utsatte arealer er det unike ravinelandskapet på Romerike som på 70-og 80-tallet ble bakkeplanert til landbruksarealer.
  • At skogdriften får klare retningslinjer med krav om plukkhogst og økologisk bærekraftig drift. Forbedre og utbedre regelverket for miljøsertifisert skogbruk med vekt på bevaring av biologisk mangfold og landskapsverdier, energibruk og forbud mot giftsprøyting og kunstgjødsel. Tilskuddsordningene for drift og bygging av skogsveier må tilpasses dette og reduseres.
  • Gi forurensningslovens overordnede prinsipp om at ingen har rett til å forurense høyeste prioritet og ikke gi utslippstillatelser som ødelegger miljø og helse. Både forurenser-betaler, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven, skal legges til grunn for all forvaltning.
  • Si ja til stille natur og dermed ikke snøskutere og motorkjøretøy i utmark annet enn til nyttebruk.

 

RENE VASSDRAG I AKERSHUS

Vannkvaliteten i enkelte vassdrag er dårlig på grunn av mangelfull rensing og utslipp av kloakk og avløpsvann, samt avrenning fra landbruksarealer med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette har gjort at fiske, bading og vanning av nyttevekster blir frarådet i enkelte områder. Store deler av

Akershus får sitt drikkevann fra overflatevann i elver, som for eksempel Glomma. Det er derfor viktig å sikre overflatevannet og drikkevannskildene mot akutte og vedvarende forurensningskilder.

Som et resultat av mange års unnfallenhet fra myndighetenes side er kvikksølvinnholdet i de største matfiskene så stort at gravide frarådes å spise dem. Akershus MDG vil at staten blir med på å finansiere en hurtigere oppgradering av avløpsnett og renseanlegg enn det kommunene i Akershus er i stand til. Det må gjøres en større innsats for å forhindre avrenning fra jordbruk. Bøndene må pålegges å ha vegetasjon mellom jorder og vassdrag, for å hindre avrenning av nitrat. Det må legges til rette for mindre høstpløying. Viktige vassdragsområder å verne i Akershus er dammene i Follo med sine amfibier, evjene i vassdragene på Romerriket, elveslettene og de store myrområdene i fylket.

Vassdragene i Akershus ligger i nærheten av store befolkningskonsentrasjoner. De er viktige friluft- og rekreasjonsområder for tusenvis av våre innbyggere. Det er viktig at områdene beholder sine naturkvaliteter og gir plass til mange ulike typer aktiviteter som ikke ødelegger for hverandre. Miljøpartiet De Grønne er kritiske til den økende graden av støy i våre vassdrag og vil at motorisert ferdsel skal reguleres strengere.

 

 

AKERSHUS MILJØPARTIET DE GRØNNE VIL

  • Jobbe for at rensing av elver m.m. blir et større regionalt og nasjonalt ansvar, slik at kommuner med små ressurser ikke fortsetter å nedprioritere det.
  • At viktige leveområder for truede arter vernes mot utbygging, for eksempel evjer og dammer.
  • At forbudet mot å bygge i strandsonen og nær vassdrag praktiseres strengere.
  • Ha strenge retningslinjer for å unngå spredning av miljøgifter, fremmede arter eller sykdomsskapende organismer til vann og natur.
  • At motorisert ferdsel i våre vassdrag ikke går ut over naturkvaliteter og naturopplevelser.