Innspill til kommuneplanforslag for Skedsmo 2015-2026

Innsigelser fra Skedsmo Miljøpartiet De Grønne og Akershus MDG til Forslaget til kommuneplan for Skedsmo 2015-2026

 

januar 10, 2015

I ”Samfunnsdelen – utvikling i Skedsmo. Mål og strategier. ” står det som er kommunens overordnete mål:

Hovedmål: Skedsmo kommune skal utvikle og vedlikeholde kvaliteter som gjør den til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. Kommunen og regionen integreres stadig sterkere i hovedstadsområdet, gjennom flyttestrømmer og pendling, samt ved etableringer og relokaliseringer av bedrifter og virksomheter. Endringer og vekst berører innbyggernes hverdagsliv, både i arbeid, utdannelse og fritid. Det er sterke nasjonale og internasjonale drivkrefter som skaper veksten i Osloregionen. Skedsmo kommune kan ikke over lengre tid stenge vekst og endringer ute, men kan ved sin innsats på flere områder og gjennom samarbeid med andre kommuner og aktører, bidra til at de muligheter som skapes av endringer og vekst utnyttes til beste for innbyggernes velferd, helse og levekår.»

Her etterlyser vi i Miljøpartiet De Grønne at det sies tydelig verdien og viktigheten av å ivareta natur og særlig dyrket mark i det som er et av Norges viktigste landbruksområder. Utfordringen er dermed å ivareta og videreutvikle disse grunnleggende kvalitetene, samtidig som kommunen opplever befolkningsvekst m.m. Her ligger det unike muligheter for å gå foran å bygge bærekraft-samfunnet, med den posisjonen Skedsmo har med å ha ett ben i urbane og et i det landlige. I tillegg ligger det viktige skoler og kunnskapsmiljøer her, noe som legger alt til rette for nytenkning også innen miljø. Vi foreslår derfor at det som en del av avsnittet om kommunens overordnede mål tas inn følgende setninger:

Skedsmo kommune vil verne om sine unike naturmessige og landbruksmessige områder, og bli en foregangskommune når det gjelder å forme veksten på en måte som ivaretar miljø og klimahensyn.

Byutvikling
I kommuneplanens kapittel om byutvikling ønsker vi oss en langt sterkere understrekning av byens grønne kvaliteter. Riktignok sies det at ”Sentrums-områder skal være preget av en urban estetikk og det skal legges til rette for en gjennomgående grønnstruktur av torg, parker og grøntdrag der elvene danner en blågrønn kjerne.

Det kunne likevel i tillegg nevnes eksplisitt: grønne (beplantede) tak og fasader, urbant landbruk, utvikle parsellhager og andelslandbruk i samarbeid med bønder rundt og en del andre konkrete grep. Grønne tak og fasader er ikke minst viktig som et av flere grep når det gjelder klimatilpasning, men det er i seg selv et viktig grep for økt trivsel, bedre lokalklima, og ivaretakelse av biologisk mangfold.

I kommuneplanen skilles det mellom tre sektorer: Naturområder med naturlandskapskarakter, sub-urbane områder med tettstedskarakter og urbane områder/fremtidig by. Dette er i og for seg en grei hovedinndeling. I praksis foreslås det likevel masse nedbygginger av LNF-områder i alle tre sektorer. Dermed blir det uklart hva hensikten med denne inndelingen egentlig er. Vi mener at forslaget til kommuneplan slik det fremstår nå ikke trekker konsekvensen av sine egne målsettinger, og at det ikke er samsvar mellom mål og foreslåtte handlingspunkter, ikke minst når det gjelder arealbruk.

I kapittelet ”Landbruk og kulturlandskap” står det en del som ved første øyekast virker positivt, men som i realiteten er altfor vagt. Skal man beholde et landbruk fordi det er viktig i ”kommunens identitet og kultur”? Eller skal Skedsmo ta sitt ansvar som en avgjørende del av den nasjonale matberedskapen? Her mener vi at innbyggerne både nå og fremover ikke har råd til den uklarheten som råder i kommuneplanen, men at det er viktig å si klart at det å ta vare på landbruksjorden i kommunen både er grunnleggende viktig for egne innbyggere, og som en del av en bredere matsikkerhetstenkning. Skedsmo har et ansvar for egne innbyggere om å prioritere matsikkerhet gjennom å ta vare på de rike jordbruksområdene som finnes.

Lillestrøm sentrum bør være bilfri, for på den måten å lage et mer levende sentrum hvor det også legges til rette for fotgjengere og sykkel, og hvor grønne strukturer igjen kan prege byen. Dette vil også være gunstig både for å dempe problemene med flom og overvann, det vil være bra for folkehelse og trivsel og det vil være et gunstig klimagrep som også støtter opp under et mindre bilavhengig samfunn, og at folk stimuleres til å reise kollektivt og for øvrig bruke mer sykkel og gange.

Vi kan bygge høyere, men da må det stilles store krav til estetikk, tomteutnyttelse, lys, luft og rom i arkitekturen. Det må være godt med grøntarealer, lekeplasser, treffsteder og parker i byggeområdene. Det må være grønne tak og grønne fasader. Generelt bør det i størst mulig grad bygges med større vekt på miljø og økologisk planlegging.
I tilknytning til de byene og tettstedene i Skedsmo bør det finnes arealer til parsellhager og kolonihager. Kommunen kan blant annet søke landbruksorganisasjonene om samarbeid for å utvikle andelslandbruk tett opp til byer og tettsteder.

Samferdsel og klima
Det er tydelig utfra kommuneplanen at det vil bli svært sterk trafikkvekst om det ikke satses sterkt på utvikling av kollektivnettet. Rent konkret kan vi også lese følgende: ”Dersom reisemiddelfordelingen i Skedsmo skal endres betydelig fra i dag, er det nødvendig med en tungt kollektivsatsning og sterke prioriteringer av andre reisemiddel enn bil. Reiser inn og ut av kommunen, særlig til Oslo har relativt bra kollektivandeler, men det er de interne turene som i for stor grad vil skje med bil. Det må derfor satses tyngre på kollektivtilbudet i og mellom tettstedene i Skedsmo. I tillegg gir ikke fortettingen betydelig bedre andeler av gående og syklende, selv om andelen korte turer vil øke drastisk. Det utarbeides derfor, som følge av analysen, en utredning av kollektivakse mellom Kjeller og Lillestrøm, gåstrategi for Skedsmo og revidert hovedplan for sykkelbyen Strømmen/Lillestrøm. I tillegg gjøres vurderinger av kollektivtilbudet på Skedsmokorset og innfartsparkering utenfor sentrumsområdene.

Dette kunne vært en god opptakt til noe bra, men dessverre så følges dette bare i liten grad opp med konkrete satsninger. Å få på plass et godt og effektivt kollektivnett både internt i Skedsmo og mot Oslo og mot andre sentrale steder i Romerike, må ha langt høyere prioritet. For å løfte både LSK-triangelet og Skedsmo videre er det uholdbart at de aller fleste reiser fortsetter å være med bil. Dette er både brudd med målsetningen i Plansamarbeidet Oslo og Akershus, og med nasjonale klimamål. Det vil også kreve en massiv veiutbygging som i seg selv vil legge beslag på stadig større arealer, samtidig som det blir mer utrivelig på gateplan. Dette bør derfor ha langt større fokus i kommuneplanen og bør være et helt sentralt anliggende i kommende kommunestyreperiode.

Helt overordnet kan vi ikke se at Skedsmo med denne planen følger opp nasjonale klimamål, som også skal være førende også for regionale og lokale planer. Om vi skal følge opp målet om maksimum 2 graders temperaturstigning så kan det ikke også fortsatt legges opp til vekst i biltrafikken. Det kan heller ikke legges opp til en arealpolitikk som støtter opp under en slik trafikkvekst.

Vi viser til Fylkesmannens forventningsbrev av 4.3.2013 hvor det står blant annet: ”Transportsektoren er hovedkilden til klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.” Fylkesmannen referer også til Miljødirektoratet som understreker at klimautslippene må betydelig ned innen 2020. Vi kan ikke se at kommuneplanen viser hvordan Skedsmo skal bidra til dette.

I samferdselsdelen bør det tas inn at det skal tilrettelegges for ekspress-sykkelveier mellom sentrumsområdene i Skedsmo og mot Oslo. Der hvor ”Sykkelbyen Lillestrøm” nevnes finnes heller ingen slike planer. Dette nevnes likevel kort i andre kommunale planer på relativt uforpliktende måter, men bør løftes opp til kommuneplan-nivå, som en av satsningene for å få folk mindre avhengig av daglig bilbruk. Kommuneplanen bør også sørge for at det er gode sykkelveier til viktige utfartssteder, som turløyper m.m.

Det må planlegges gang- og sykkelveier som gjør at innbyggerne raskt kommer ut til friluftsområder og naturområder for rekreasjon og til landbruksområder for aktiviteter knyttet til matproduksjon og naturopplevelse. Om vinteren kan det flere steder legges til rette for skiløyper fra der folk bor og ut i marka.

Siden støy fra biler også slår direkte inn på folkehelsen bør dette diskuteres inngående. Vi mener at det er rimelig å forvente en analyse av hvordan økt støybelastning, først og fremst fra biltrafikk, virker livsforkortende og sykdomsfremkallende, foruten at støy reduserer manges livskvalitet.

Vi sier for øvrig klart nei til ny fylkesvei langs Nitelva. Dette er viktige tur- og rekreasjonsområder for mange mennesker, men det er også viktige natur- og leveområder for fugler, dyr og verdifull natur. Det finnes flere rødlistede arter i disse områdene som ved en ny vei vil få dårligere livsvilkår. Veien vil også ha begrenset verdi for fremkommelighet, både på grunn av at trafikken uansett må passere flere andre flaskehalser, og fordi veiutbygging aldri vil kunne løse de reelle samferdselsutfordringene i regionen. Nok en gang må vi understreke at de kun kan løses ved å få flere til å velge kollektivt, noe som krever at det er her satsningen må skje. Det vil også gjøre at de som faktisk trenger bil vil få bedre plass på veiene. Økt biltrafikk og asfaltering vil også gjøre det vanskeligere for jorden å absorbere overvann når det kommer massive nedbørsmengder. Nitelva sliter for øvrig med betydelig forurensning som i seg selv bør være et satsningsområde å ordne opp i.

Fylkesmannen skriver for øvrig også: ”Arbeidet med klimatilpasning skal prioriteres høyt, og Fylkesmannen vil ha fokus på overvannshåndtering i 2014. Det forventes at kommunale planer ivaretar samspillet mellom lokal overvannshåndtering, kommunale avløpssystem og sikring av flomveier.” Vi kan ikke se at klimatilpasning er behandlet tilfredsstillende i kommuneplan-forslaget. Når vi vet hvor mye problemer overvann og oversvømmelser allerede har skapt, og at det er grunn til å regne med økte nedbørsmengder og at dette dermed må ventes å øke, bør disse utfordringene adresseres klarere og mer gjennomarbeidet i kommuneplanen.

Jordvern og arealbruk
Når det gjelder kommunale innspill protesterer vi særlig på de omfattende utbyggingsplanene ved Leirsund hvor det foreslås å bygge på dyrket mark, som i dag naturligvis er sonet som LNF. Som det også står i det kommunale planinnspillet før man så foreslår å se bort fra det: ”Området ligger utenfor i LSK-triangelet, og i LNF-område. Innspillet er derfor i utgangspunktet ikke i tråd med utbyggingsmønster.” Vi mener at man ikke skal se bort fra dette, og at det ikke er tungtveiende nok grunner til å akseptere en så omfattende nedbygging av LNF-arealer i dette området. Det innrømmes i notatet at ”Innspillet kommer i konflikt med jordvernet”. Dermed bør man rett og slett ta det til etterretning og begrave hele ideen. Vi reagerer også på at togstasjonen i Leirsund brukes som brekkstang for å bygge ned store landbruksområder, når det fortsatt er såpass mange andre arealer tilgjengelig i Skedsmo. Den argumentasjonen virker desto mer hul når satsningen på kollektivnett i LSK-triangelet, men også videre til Skedsmokorset, har såpass lavt fokus.

Generelt mener vi at det er såpass mange mulige arealer tilgjengelig at det ikke er rimelig å bygge ned dyrket mark. Markagrensen må også ligge fast. Vi nevner her bare noen få konkrete eksempler til som vi går i mot, utenom planene på Leirsund, men det samme prinsippet gjelder dessverre langt flere steder.

Planer om golfbane på Vigernes kan ikke sies å være god nok grunn til å omsone fra LNF. Her må jordvernet sies å være langt viktigere.

Skytebanen på Lahaugmoen går både utover markagrensen, dyrket mark og verdifulle natur- og kulturområder og bør avslås. Samtidig er det viktig at skytebanen på Skjetten flyttes, da den er til stor sjenanse for beboerne rundt. Arealet kan eventuelt benyttes til hundeslippsted, noe det også er behov for flere steder.

Vi går også mot utbyggingsplanene på Valstad. Det berører prioriterte naturtyper, viktige landskapsområder inkludert kulturlandskap og det kommer definitivt i konflikt med jordvernet, da store deler av dette er dyrket mark.

Derimot så er det plass til omfattende utbygging på Kjeller Flyplass, hvis Forsvaret trekker seg ut derfra. Det bør da ikke tillates at det forblir en flystripe i det området. For det første er det en kontinuerlig støybelastning for folk som allerede bor i området i dag, og dermed ikke naturlig å ha midt i en by. For det andre så vil dette kunne bli et stort boområde, som også kan inkludere betydelig næring. Dette vil da med enkel tilrettelegging få god kollektivdekning, samtidig som de fleste nødvendige tilbud vil være innen gåavstand. Dette støtter dermed opp en fornuftig samferdsels- og arealpolitikk, som både vil være mer lettvint, mer miljø- og klimavennlig, og spare viktige arealer på dyrket mark eller mer perifer beliggenhet.

Skedsmo har i en årrekke skjøttet sine våtmarksområder for dårlig. Det gjelder blant annet Leirelvsletta på grensa mellom Skedsmo og Fet. Kommuneplanen bør vise at man vil ta disse utfordringene på alvor.

Generelt må klimahensyn være overordnet i planleggingen og legge rammene for hvilke tiltak som foreslås. Kommunene er en avgjørende nøkkel til å løse klimautfordringene og kan ikke melde seg ut av den nasjonale dugnaden vi står overfor. Hvis man mener det er nødvendig med økning i utslipp innen en sektor, bør det tilsvarende vises til konkrete grep som kutter utslipp på andre felt. Så lenge dette mangler fremstår kommuneplanforslaget som uansvarlig, ved at det ikke vises en sammenhengende og helhetlig planlegging hvor det er en tydelig tråd mellom nasjonale og regionale mål, og de tiltakene som foreslås.

15.09.14

Øyvind Solum, Akershus Miljøpartiet De Grønne
Siri Faafeng, Skedsmo MDG